håret har blitt høstrødt. siden sist har jeg sagt faen så mange ganger at jeg kanskje mistenker at hårfargen er manifestasjonen på at det er fanden selv har tatt bolig i min kropp. jeg glemmer, går på blemmer og gjør feil så mange ganger at jeg tror at nå er vel begerets bredd nådd hver gang. men siden sist har jeg oppnådd så mye, hvert spark i veggen herder en.
igår fikk jeg en vakker bukett markblomster og et kort: "til verdens beste sjef". så det nytter. det nytter å bli sint, få ut en faen nå og da. men nå skal jeg søren plystre meg ta en ferie til.
og hvor skal jeg nå? har ikke anelse.
