Nei, det tror jeg ikke på

et godt sykke ut i mitt amerikaopphold fikk jeg gleden av å oppleve kaffen på det som sies å være selve arnestedet for cafékjeden-jeg-kan-godta-så-lenge-de-holder-seg-unna-norge: starbucks.

lenge trodde jeg at peet's coffee and tea var et slags vellykket produkt av innavl på stjernebukkens stamtavle. men etter en heller mysig søndag tilbragt i nord-berkeley, der vine møter walnut, fikk jeg høre den riktige versjonen. det var nemlig der, i peet's utrolig hyggelige kaffebar, der litt gjemt i toppen av gourmet ghetto, at starbucks fant inspirasjon til å starte sin egen lille sak, den gang da alle var venner og hadde blomster i håret... i motsetning til sin utspekulerte halvbror har peets tatt livet med knusende ro, og latt kaffen tale for seg, og dermed fått æren av bebo de beste hjørnene her i området. det syns jeg er fint. og så har de verdens eneste fullstendig grønne kaffebrenneri. det syns nok ulrikke lund er fint.

men så til det jeg bare ikke kan fatte er sant...

at jeg idag, 8 dager før jeg reiser hjem, får vite at oppfinnelsen som la grunnlaget for min facinasjon for kaffe, nemlig caffe latte, ble oppfunnet her. i berkeley, på café med.

hallo. man går ikke glipp av denslags. derfor nekter jeg å tro det.

grunn til å glede seg

om noen få uker pakker jeg amerikakofferten, klakker med skohælene og lander nesegrus i selveste julefeiringa på det stedet som er mitt hjerte nærmest: buer. det hender jeg omtaler det som hytta, men det er faktisk der mine foreldre bor, og er mer et hus enn hytte. grunnen til at jeg ikke klarer å legge fra meg hytte-etiketten er fordi huset er bygget på tomta der farfars gamle hytte lå. det har vært pappas fulltidsprosjekt, lekeplass og treningssenter de siste fire åra, og er bygget med så mye galskap og lidenskap som bare pappan min kan få til å fungere.

besøket blir imidlertid kortvarig, for så fort magesyra har jobbet seg ferdig med 3 dager til ende med snadder, spolær og annet spekk, går veien videre til det neste stedet jeg håper å forelske meg i. til 2. kapittel av voksenlivet som mannen proklamerte. til markveien, løkka, til hovedstaden selv bærer det av sted.

her og nå kommer jeg på følgende gode grunner til å glede seg:

-oppleve kakaoen på bristol (best i verden iflg hjartesmil)

-trappelunsj på st.hanshaugen, som tina og megselv prøvde ut den første vårdagen i nullni, med to poser stappet med de herligste saker fra mine kjære gutter på haugen

-needless to say: gutta på haugen

-marka

-nasjonalgalleriet

-operaen

-kaffe fra lidenskapelige baristaer

-morsomme gatenavn

-de fineste menneskene jeg kan tenke meg i rimelig radius