grunn til å glede seg

om noen få uker pakker jeg amerikakofferten, klakker med skohælene og lander nesegrus i selveste julefeiringa på det stedet som er mitt hjerte nærmest: buer. det hender jeg omtaler det som hytta, men det er faktisk der mine foreldre bor, og er mer et hus enn hytte. grunnen til at jeg ikke klarer å legge fra meg hytte-etiketten er fordi huset er bygget på tomta der farfars gamle hytte lå. det har vært pappas fulltidsprosjekt, lekeplass og treningssenter de siste fire åra, og er bygget med så mye galskap og lidenskap som bare pappan min kan få til å fungere.

besøket blir imidlertid kortvarig, for så fort magesyra har jobbet seg ferdig med 3 dager til ende med snadder, spolær og annet spekk, går veien videre til det neste stedet jeg håper å forelske meg i. til 2. kapittel av voksenlivet som mannen proklamerte. til markveien, løkka, til hovedstaden selv bærer det av sted.

her og nå kommer jeg på følgende gode grunner til å glede seg:

-oppleve kakaoen på bristol (best i verden iflg hjartesmil)

-trappelunsj på st.hanshaugen, som tina og megselv prøvde ut den første vårdagen i nullni, med to poser stappet med de herligste saker fra mine kjære gutter på haugen

-needless to say: gutta på haugen

-marka

-nasjonalgalleriet

-operaen

-kaffe fra lidenskapelige baristaer

-morsomme gatenavn

-de fineste menneskene jeg kan tenke meg i rimelig radius