torsdag 10. desember 2009

Nei, det tror jeg ikke på

et godt sykke ut i mitt amerikaopphold fikk jeg gleden av å oppleve kaffen på det som sies å være selve arnestedet for cafékjeden-jeg-kan-godta-så-lenge-de-holder-seg-unna-norge: starbucks.

lenge trodde jeg at peet's coffee and tea var et slags vellykket produkt av innavl på stjernebukkens stamtavle. men etter en heller mysig søndag tilbragt i nord-berkeley, der vine møter walnut, fikk jeg høre den riktige versjonen. det var nemlig der, i peet's utrolig hyggelige kaffebar, der litt gjemt i toppen av gourmet ghetto, at starbucks fant inspirasjon til å starte sin egen lille sak, den gang da alle var venner og hadde blomster i håret... i motsetning til sin utspekulerte halvbror har peets tatt livet med knusende ro, og latt kaffen tale for seg, og dermed fått æren av bebo de beste hjørnene her i området. det syns jeg er fint. og så har de verdens eneste fullstendig grønne kaffebrenneri. det syns nok ulrikke lund er fint.

men så til det jeg bare ikke kan fatte er sant...
at jeg idag, 8 dager før jeg reiser hjem, får vite at oppfinnelsen som la grunnlaget for min facinasjon for kaffe, nemlig caffe latte, ble oppfunnet her. i berkeley, på café med.
hallo. man går ikke glipp av denslags. derfor nekter jeg å tro det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar