Oppdagelsen

Oppdagelsen altså. Jeg sa jo seg skulle dele det, og for den observante leser kommer det kanskje ikke som en overraskelse at det også denne gangen dreier seg om noe spiselig. Utespisingen tok for alvor av i løpet av helgen, og da en lunsjdate med en bergens-venninne sto på tapetet så jeg ingen grunn til å bryte mønsteret, selv om det var blitt mandag. Frøken T har fartstid på vestkanten, og skulle lose oss begge frem til en anstendig Sushi som så skulle inntas iblant lettkledde steinmennesker i Vigelandsparken. Men midt i den den hjerteligste skravel skjærer jeg nærmest instinktivt over Frognerveien, inn en dør, og så ut en dør, og så inn i en bakgård. Frøken T har naturligvis ikke anelse om hvorfor vi driver og sniker oss inn i fremmede hus, men noe på min radar sa bare HER skal vi inn. Mitt sidesyn hadde nemlig registert logoen til bakeriet som Persille deler produksjonslokaler med, Kolonihagen. Og det var altså her, inne bak byens kanskje mest anonyme fasade at mitt cafe-paradis åpenbarte seg. 

(bildene er knabba fra kolonihagens facebook-side)

Herregud, som jeg har lengtet etter å finne en skatt som dette! De serverte selvfølgelig alle herlighetene som jeg har vært så heldig å ha til utprøving hjemme de siste ukene, være seg sitron-marengs-terte og ostekake med bringebær og chocolate chip cookie-bunn (So long spysjuke-slankekuren), men de hadde også et vell av fantastiske økologiske safter, nykverna kaffe fra Supreme Roastworks på Torshov, og min favoritt: Hjemmelaget syltetøy med jordbær og rabarbra.

Og så var kronprinsessen der.

KRONPRINSESSEN DIGGER KOLONIHAGEN! 

Og hun satt rett ved siden av oss. Det er den største nær-kongelige opplevelsen jeg har hatt noen sinne. Og det var takket være dennes kobbel av livvakter, at jeg ble oppmerksom på at cafe-juvelen også hadde en inngang for den gemene hop, og at frøken T og megsjæl rett og slett hadde tatt kontor-inngangen.