5-stjerners middag

Jeg kommer bare ikke over hvor fantastisk det er å ha en mann som lager mat. Selv om det er OL på teve. Det er lykke. Å komme hjem fra en arbeidsdag som ble 3 timer lenger enn planlagt, til en leilighetfylt av dufter som fremkaller minner om en fjorårets Toscanske eventyr, å bli plassert i sofakroken med et kyss og "jeg ordner middagen jeg, kjærsten min" samtidig som han vanner hortensiaen litt for mye, og uttrykker et aldri så lite husmorslig "åh guuuuuuud!", det er sånne ting jeg ikke en gang torde å ønske av et samboerskap. Hadde jo en mistanke, vel å merke.

Igår så jeg et program om time-warp-wives eller retrokoner, som nektet å leve på moderne vis. I tillegg til å kle seg i de flotteste vintage-plagg, sverget de også til å holde de gamle kjønnsrollene i hevd, og insisterte på at det var eneste måten man kunne være lykkelige på. Jeg, på min side er storfornøyd med min husmormann, som baker de beste skolebollene i verden, og nå tripper stolt over en rød, sydende Italiensk gryte med chili og mozzarella! (Kommentar fra kjøkkenet: "det ser ut som det er spiderman som har laget maten") Lol.

Om jeg gleder meg!?!