Grunnet illt ævva i skuldra er jeg denne påsken så heldig å slippe å trosse tett, vått snødriv, med påfølgende kladdeføre i Beitoheimen. (Hadde jeg vært eskimo hadde jeg selvfølgelig hatt et ord i mitt vokabular for denne typen snø, men jeg regner med dere skjønner hva jeg mener). Derfor blir det ingen spørsmål når jeg er inne i den syvende timen med bok, avis- og magasinlesing, langstrakt på skuvsenga. Noen ganger skulle jeg ønske døgnet har et par ekstra timer, spesielt øremerket avislesing, for dette er så fantastisk herlig. Og spesielt fint blir det når man kan sprade rundt i strømpebukser og blondekjole og drikke rosa frizzante lenge før middag.
Å som jeg elsker påske.
På dagens meny sto forøvrig det tradisjonelle lammet, i år med en utradisjonell potetgrateng og en helt himmelsk god sellerirotpuree. I glasset hadde vi en heftig amarone, før ballet ble avsluttet med egenplukkede multer akkompagnert av en "skikkelig gammel" Pineau des Charentes.
Sistnevnte er, sånn for ordens skyld, en aperitif som etter sigende ble til da en vinmaker lagret drue-most på gamle fat, som etter en del år i kjelleren viste seg også å ha inneholdt cognac. Resultatet ble altså denne blandingen. Den smaker vidunderlig, og jeg mistenker at det er grelt godt til ost.
Høres aldeles fortreffelig ut! Jeg kan heldigvis rapportere om lignende tilstander. :)
SvarSlett