fredag 9. april 2010

mysdag

Jeg og NAV har blitt venner nå.

NAV gir meg nemlig fri en dag i uka, sånn at jeg kan pleie min fordreidre skulder og andre verdifulle forhold. For eksempel til ho fine her. Vibeke kom innom og tok sporenstreks på seg ansvaret for å utsmykke bakedagsverket mitt som igår var Ingers rugbrød. Fint eller?

Brødet ble deilig juicy, etter at jeg tilsatte litt rosiner og tørka aprikos. I tillegg fuktet jeg skorpa rett etter at jeg tok de ut av ovnen, sånn at den ikke skulle bli steinhard. Rugbrød kan fort bli ganske tungt i magen, men dette er det skikkelig smak på, og man er til gjengjeld mett og proppa med energi til i overimorra.

Så hadde det ikke vært for a Inger, så hadde kanskje heller dette blitt kveldsmaten igår:

 Nei, en får se seg berga. Og heller nøye seg med noen sånne:

og et par sånne:
På tur med Becs og Marthe. Det måtte jo blogges.

4 kommentarer:

  1. favoritt!

    om du fortsatt har noe rugbrød igjen kommer jeg innom på kveldsmat når som helst, mannen skal på trønderfest (uten trønder) ikveld. makan.

    SvarSlett
  2. (ps: men de derran bildene dine kan godt være enda litt større altså)

    (pps: og jeg elsker at hver gang jeg tar håret opp ser det ut som jeg er skallet på veldig rare steder i tinningen. elsk)

    (ppps: jeg elsker deg. blodfan av Super (jepsipepsi, etter litt krisemaksimering er t-skjorta ferdig))

    SvarSlett
  3. frøkn DIY, er du fornøyd nå? eller skulle jeg tatt det enda litt større, sånn at vi virkelig kunne tatt en titt på den skalletheten din? men jeg er glad i deg læll. frøktelig mange takk for igår.

    hvis du husker hvor jeg bor så er jeg nok hjemme fra jobb rundt halv 11 i kveld, så da kan du få spise brød. eller potetgull. Og så kan vi se lost for å hevne oss på Thomas.

    SvarSlett
  4. men jeg har alt sett lost! her venter vi ikke lenger enn vi må serru. skal passe på Monicas Nala ikveld (de skal på Raske Menn) men tror jeg blir der for hun bør kanskje ikke få i seg noe av malingen som er rundt omkring i denne leiligheten. så om de ikke kommer hjem for sent slår jeg på tråden.

    og så slår det meg at dette leser du ikke før du er hjemme fra jobb uansett. så jeg får sende deg mld. og jeg prøvde å ringe deg i sted bare for å høre stemmen din.

    OG. bildestørrelsen hadde ingen sammenheng med størrelsen på egoet mitt, det var mer på en generell basis. så det så.

    SvarSlett