De som ser potensialet i selv de mest nedslitte, glemte tingene. Min gamle venn Mina ser en herlig vårjakke i en gammel mintgrønn morgenkåpe. Hun er en av dem. Hun har et hode som ikke får fred før ideene er nede på tegneblokka, øyne som ser nye muligheter der andre ser søppel, og hender som bare må skape, ommøblere, dandere, male eller hekle. (Eller henga upp en tåfs?)
Hun var for øvrig også den som laget de fineste lappene, den gang i våre riktig gamle dager. Korrespondansen var aldri så stilful som mellom hennes pult og min. Den gang vi gikk på ball og så slik ut.
Denne måneden kan du lese om Mina, og hennes fantastiske skattekammer av fine ting i interiørmagasinet Rom 1-2-3. Du blir tatt med på en fargesterk oppdagelsesferd gjennom hennes gamle hjem, det store røde huset bak Meny, det med den store fine hagen med det fineste klatretreet i. Det er her vi har sunget sene sommernetter til ende, her svidd flintsteik nådde nye høyder, og mange, mange smil og klemmer har blitt delt ut.
De siste åra har hun drevet herligheten av en interiørbutikk, Lykke i Sandefjord, som for knapt en måned siden stengte dørene. Uten at dette betyr at Frøken Flink på noen måte kaster inn håndkleet. Nå driver hun som frilans boligstylist og dekoratør, samtidig som hun syr, hekler, resirkulerer de mest vidunderlige ting til sin eplabod (som jeg dessverre ikke fant adressen til!). Og så blogger ho da. Det var jo egentlig den jeg skulle skrive om. Men den er bare så fin, at du får se selv. Kos deg i Minas Paradis.
Bildene er lånt fra Mina, Linn og megsjæl.
Næmmen, så koselig da, Susanne!:) De flotte ordene dine fikk meg virkelig til å mimre tilbake!♥ Og tusen, tusen takk for alle komplimentene!! Det varmer godt i hjertet!;) Eplaboden min er ikke åpen for offentligheten ennå, så derfor du ikke fant noen adresse. Jeg må kreere opp et lite lager før jeg hiver meg ut i cyberspace:) Så det får bli når vi kommer hjem fra Thailand! Nå skal jeg myse litt rundt her i mysbloggen din;)
SvarSlettHa en deilig søndag!
Puss och kram ♥