Kjærlighet og dry-tech

Som nevnt i tidligere innlegg er jeg velsignet med en mann som er et levende eksempel på at miljø har en vesentlig påvirkning for det endelige produktet av Mannen. Jeg tenker naturligvis på det at jeg ved en anledning kom ut for å kalle han en husmormann. Hvor mye som knyttes til hans oppvekst sammen med en svært så kvinnelig alenemor, som på beste vis har ført til Mannens hang til å omgi seg med vakre ting, (være seg roser, lys eller deilig duftende såper) det kan neppe jeg gi et svar på. Men han er i alle fall god til å dekke bord.

Men kom for all del ikke her og tro at denne mannen ikke har andre sider. 

La meg introdusere arv. Genetikk.  

Du har ikke arva evnen til å dekke bord vet du. 

Denne helgen forlot han meg for noe så mandig som å leke krig i skogen. Med ordentlig gevær og det hele. For akkurat som sine mer primitive slektninger i dyreriket, er Mannen utstyrt med et instinkt. Og testosteron. Historisk sett har dette betydd at vi som deres kvinnelige kompanjonger, de som står klar til å føre genene videre, skal føle oss trygge fra eventuelle farer. Gjør vi så et hopp til vår egen tid, og tar i alle fall vårt land i betraktning, er antallet potensielle farer i hverdagen plutselig veldig små. Hva gjør så mannen når han ikke lenger kan sloss mot bjørner, krig eller andre onder? Han verver seg til heimevernstjeneste. 

Så i et forsøk på å forstå han bedre, det er jo det det handler om vet du, denne kjærligheten, så tenkte jeg å prøve å sette meg i hans sko. Jeg dedikerte to dager til livet som militærfrue.

Ikke noe skyting for meg altså. Men så absolutt et skytevåpen der hvor skittentøyskurven pleide å stå. Og frysetørrede måltider. Og militærserier på teve. Samt militærdokumentarer for å forstå militærserien. Har jeg forresten nevnt bokhyllen med krigslektyre? 

Dagens test: Dry-tech frokost

Saft: Energi-drikk med smak av bringebær-etterligning. Minner om drikkevaksinen jeg tok før Tanzania-turen. 2/10 poeng.

Kaffe: Cafe-Fiesta. Fest i en kopp. 6/10 poeng

Frokostblanding: Solgryn (et aldeles optimistisk navn for havregrøt) med fuglefrø og et slags etterligning av bringebærsyltetøy. De hadde vært heldige med fiberinnhold. Nok sagt. 4/10 poeng. Og da med et ekstra poeng for frøene. 

Tyggis: Istedenfor tannpuss. Fungerte. Testens højdare, 9/10 poeng, og da trekk for en noe hard overflate. 

Konklusjon: Et av mine favorittordtak er dette gamle hawaianske: Gi menn mat, og de vil adlyde. Sant nok. Men forsvaret hadde tjent på å spørre disse gamle hawaiianerne mer spesifikt hva slags mat det var snakk om. Jeg kjente i alle fall veldig liten velvilje overfor å adlyde noe som helst etter å ha satt dette skrekkens eksempel på mat, til livs. 

Bare for å ha sagt det så sparte jeg sjokoladen til en nødens stund senere på dagen, selv om den strengt tatt hørte til frokostmåltidet. Ikke noe å utsette på den egentlig.

Imorgen anmeldes hvordan den nye WW2-serien The Pacific gjør seg som følge til stryketøyet.